Hvis det står i avtalevilkårene i forsikringen din at det er adgang til å kreve brannskadeskjønn, gjelder dette både for deg og forsikringsselskapet. Adgangen til forsikringsskjønn er tatt inn i forsikringsvilkårene til de fleste selskapene og vilkårene er i praksis identiske. Adgangen til å kreve skjønn har derfor stor utbredelse. Det innebærer at du og forsikringsselskapet kan oppnevne hver deres uavhengige skjønnsmann. Ved store skader er det nødvendig at dere gjør det, og som forsikringstaker har du rett til å oppnevne skjønnsmann først.
Taksteksperten gjør oppdrag for privatpersoner som ønsker å oppnevne en skjønnsmann i forbindelse med et forsikringsoppgjør. En skjønnsmann er en uavhengig sakkyndig takstmann som bistår deg slik at du for en riktig verdiberegning av boligen som er skadet.
En skjønnsmann jobber som takstmann/bygningssakyndig takstingeniør og har kunnskap om bygg, byggeforskrifter og tekniske forskrifter. Skjønnsmannen har også kompetanse på å beregne verdier, enten deler av huset skal utbedres eller det skal oppføres en helt ny bygning ved totalskade. En skjønnsmann har i tillegg innsikt i og forståelse av forsikringsvilkår og -oppgjør.
En skjønnsmann skal ha den nødvendige kunnskapen til å kartlegge skadeomfanget og beregne utbedringskostnadene, eller kostnaden for å gjenoppføre ny bygning lik den skadde/tilnærmet lik den skadde, samt beregne eventuelle påbudskostander i forhold til lovverket og gjeldende teknisk byggeforskrift (TEK).
De to partene i forsikringsoppgjøret etter en husbrann vil være deg og forsikringsselskapet. Hvis boligen din er totalskadet etter brann, er det nødvendig at du og forsikringsselskapet velger hver deres skjønnsmann. Selv i tilfeller der en bolig ikke er totalskadet er det ofte snakk om betydelige skader på huset, som gjerne er vår mest verdifulle eiendel. For at du skal få utbetalt den forsikringssummen du har rett på, er det avgjørende å få en riktig skadetakst.
Forsikringsskjønn kan benevnes med mange forskjellige navn foruten forsikringsskjønn: skjønn, forsikringsskadeskjønn, skadeskjønn, brannskadeskjønn, m.fl. Benevnelsene har samme betydning i forhold til forsikringsvilkårene.
Forskingsskadeskjønn benyttes når en skade har inntruffet, f.eks. etter en brann. Da blir det omtalt som brannskadeskjønn. Dersom det naturskade, blir det naturskadeskjønn, osv.
Et forsikringsskjønn består i at partene i et forsikringsoppgjør ønsker en uavhengig verdivurdering av det skadede objekt for å kunne gjennomføre et skadeoppgjør. Det er ingen forutsetning at det foreligger en uenighet mellom partene for at forsikringsskjønn kan kreves. Hver av partene kan når som helst i et skadeoppgjør kreve forsikringsskjønn.
Adgangen til å velge forsikringsskjønn er ikke lovbestemt. Det er en privatrettslig avtale mellom partene i en forsikringsavtale. Adgangen til forsikringsskjønn er inntatt i forsikringsvilkårene til de fleste forsikringsselskapene, og vilkårene er i praksis identiske selskapene imellom.
Både forsikringsselskapet og den sikrede* kan kreve skjønn. Dersom en av partene har gjort gjeldende krav om skjønn, kan ikke den andre parten nekte – da blir det skjønn (f.eks. brannskadeskjønn).
Når det er gjort gjeldende krav om skjønn, oppnevner hver av partene sin skjønnsmann. De to skjønnsmennene skal være nøytrale og ikke tale «sin» parts sak. Det skal i utgangspunktet være likegyldig hvilken part som har oppnevnt hvem. Skjønnsmennene kan i prinsippet kunne bytte plass, da oppgaven er at de i fellesskap skal komme frem til riktige resultater i skadeoppgjøret mellom sikrede og forsikringsselskap.
*Den sikrede er oftest samme juridiske person som forsikringstaker, men ikke alltid. Den sikrede kan f.eks. være forsikringstakers ektefelle/samboer som er medforsikret under avtalen som gjelder objektet som er skadet.
Det er viktig å påpeke at skjønnsmannen ikke skal ivareta noen av partenes særinteresser i skadeoppgjøret. Det brukes begrepet «oppnevnt av», noe som er bevisst for å tydeliggjøre at hver av partene oppnevner hver sin skjønnsmann. Skjønnsmannen er ikke engasjert for å ivareta sin «egen» parts interesser, men begge parters interesser. Dermed oppstår spørsmålet om hvilke krav som stilles til en god skjønnsmann, slik at de grunnleggende prinsippene i et forsikringsskjønn ivaretas.
Mye av det som i dag er nedfelt i forsikringsselskapenes vilkår er basert på lang erfaring og praksis. Forsikringsselskapene kjenner stort sett godt til gode og dyktige skjønnsmenn. Imidlertid er det også slik at sikrede skal oppnevne en skjønnsmann. Erfaringen fra forsikringsskjønn tilsier at mange sikrede ikke alltid finner de rette personene fordi de ikke kjenner bransjen og fordi det er relativt få skjønnsmenn. Det hersker også en viss usikkerhet i hva som ligger i kravene til en god skjønnsmann.
Forhold det (bør) legges vekt på ved valg av skjønnsmenn er:
– Uavhengighet/habilitet
– Sakkyndighet/kompetanse
– Etikk/tillit
Først og fremst er det viktig at skjønnsmennene som oppnevnes av partene er uavhengige og habile. Uavhengighet innebærer at skjønnsmannen ikke har noen bindinger til partene som kan påvirke arbeidet i gjennomføring av skjønnet. Skjønnsmannen må ikke ha noen form for parts-bindinger, eller forutinntatte meninger eller kjennskap til skjønnsobjektet. Skjønnsmannen er forpliktet til å gjennomføre skjønnet med fokus på det skadde objektet og de oppgavene som skjønnsmennene har fått å besvare gjennom skjønnssettingen.
Forhold rundt uavhengighet og habilitet må skjønnsmannen klarlegge og redegjøre for senest under skjønnssettingen, slik at det ikke skapes tvil om skjønnsmannens uavhengighet eller habilitet.
I de fleste tilfeller sender skjønnsmannen inn en habilitets- og uavhengighetserklæring i god tid før skjønne settes, slik at partene er opplyst om habilitetsforhold i god tid før skjønnsmøte (skjønnsettingen).
Forsikringsvilkårene sier at skjønn skal avholdes av «uhildede» personer, men definerer ikke begrepet. Det henvises heller ikke til lovverk eller aktuelle paragrafer. Det er imidlertid praksis at prosesslovgivningens regler anvendes analogisk på forsikringsskjønn. «Uhildet» knyttes derfor vanligvis opp mot reglene i Domstolsloven §§ 106 og 108 om habilitet/inhabilitet for dommere. I denne sammenheng kan det minnes om at kjønnsmennene ikke er partsrepresentanter, men partsoppnevnte. De skal være så objektive at de kan bytte plass/rolle ved skjønnet og likevel komme til samme resultat.
Domstolloven § 106 har listet opp flere forhold som leder til at man ikke kan fungere som dommer (skjønnsmann). Ingen kan være skjønnsmann når:
– personen selv er part i saken
– personen er i slektsforhold, rett opp- og nedadstigende linjer
– det er nær slekt eller svogerskap osv.
– personen er eller har vært gift med noen i ovennevnte pkt.
– personen er styrer eller er medlem av styret for et selskap
– personen har handlet i saken for en part
Disse lovbestemmelsene er forholdsvis enkle å forholde seg til. Mer problematisk er tolkningen av domstolloven § 108 som omtaler andre særlige omstendigheter som grunnlag for habilitetsvurderingene.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg avga i oktober 1993 en kjennelse * som opphevet en lagmannsrettsdom. Forsikringsselskapet hadde avslått erstatning etter boligbrann. I sivilt søksmål mot selskapet ble det ikke pålagt erstatningsplikt. Dommen i lagmannsretten ble imidlertid opphevet fordi en av de sakkyndige domsmennene (som var foreslått av selskapet) hadde næringsinntekt fra selskapet på 19 % av samlet næringsinntekt i tiden 1988 – 1991. Dette ble det ikke gitt opplysninger om i lagrettsaken. Motparten var derfor avskåret fra å ta standpunkt til om de ønsket å gjøre gjeldende inhabilitetsinnsigelser til oppnevnelse av denne meddommeren. Dette var feil og medførte at dommen ble opphevet og ny rettssak ble nødvendig. Kjæremålsutvalget tok derimot ikke standpunkt til om vedkommende faktisk var inhabil. Dette må være gjenstand for en konkret vurdering fra gang til gang.
Konsekvensen etter dette ble at de fleste selskapene praktiserer at det på forhånd opplyses om hvor stor del av skjønnsmannens inntekt som årlig kommer fra selskapet. For å unngå at skjønnet må utsettes til en ny skjønnsmann er funnet, er det mest praktisk at disse opplysningene gis motparten så tidlig i prosessen som mulig. Inntekten (i %) må opplyses senest ved settingen av skjønnet og det skal protokollføres at ingen har innsigelser. Opplyste %-inntekt skal være skjønnsmannens næringsinntekt for oppdrag bestilt av forsikringsselskapet de siste 1- til 2 årene.
Andre forhold etter domstollovens § 108, som vil kunne føre til inhabilitet, kan være:
– Økonomisk interesse i skjønnsresultatet.
– Nært vennskap
– Offentlige eller private ansettelsesforhold.
– Særlig uvennlig innstilling overfor en av partene.
* Kjennelse 1. oktober 1993, Inr 135/1993
- Skade oppstår
- Straks sikrede/skadelidte har innmeldt skaden til forsikringsselskapet blir forholdet registrert.
- En av partene (sikrede/forsikringstaker eller forsikringsselskapet) krever brannskadeskjønn.
- Sikrede oppnevner sin skjønnsmann først og deretter oppnevner forsikringsselskapet sin skjønnsmann (det er alltid sikrede som får mulighet til å oppnevne skjønnsmann først).
- Når skjønnsmenn er oppnevnt, innkaller forsikringsselskapet involverte til skjønnsmøte. Dette kalles «å sette et skjønn» eller et skjønnsettingsmøte. I dette møtet starter den formelle prosedyren med skjønnet og skjønnsmennene får utdelt mandatet som nærmere beskriver hva oppdraget består i. I skjønnsettingsmøtet skal administrator, evt. med hjelp av skjønnsmennene, forklare for sikrede hva et skjønn innebærer i henhold til forsikringsvilkårene.
Skjønnsmennene skal møte til skjønnet uten konkret kjennskap til skaden og uten at det har skjedd forhåndspåvirkning av skjønnsmennene. Det er ikke å forvente at skjønnsmennene til enhver tid skal ha inngående kunnskaper om alle problemstillinger som kan knyttes opp mot skjønnsoppdraget. De har full anledning til å trekke veksler på konsulenter eller andres kunnskap og erfaringsgrunnlag innen spesielle felt.
Etter at innkallingen er sendt ut, men før selve skjønnsettingsmøtet, er det vanlig at skjønnsmennene oversender sin «habilitetserklæring» og en kortfattet CV til selskapet slik at alle formalia er i orden før skjønnsprosessen begynner.
Ved skjønnssettingen er ofte plassering av partene rundt bordet gjort på en bevisst måte, vanligvis ved at partene sitter ved siden av hverandre. På den andre siden av bordet sitter de uavhengige skjønnsmennene.
Det vil være en administrator som leder møtet og i de aller fleste tilfellene er dette forsikringsselskapenes representant. Etter at administrator har presentert seg, gjør skjønnsmennene det samme og forteller litt om hvilken bakgrunn og erfaring de har.
Deretter gir administrator informasjon om fremgangsmåten ved skjønn, hva som skal foregå og skjønnsmennenes rolle og deres habilitet.
Det føres protokoll fra skjønnssettingen som gir et kort, men fyldig, sammendrag av det som er gjennomgått. Protokollen skal inneholde opplysninger om relevante forsikringsvilkår, eventuelt hvilke tegninger, skisser, fotografier, mv., som er fremlagt.
Eventuelle innsigelser under alle gjennomgåtte punkter skal protokolleres. Det kan bl.a. være innsigelser til sakkyndighet, habilitet, valg av oppmann, mm.
I forbindelse med at skjønnet settes, velger de to skjønnsmennene en oppmann ved at skjønnsmennene blir bedt om å forlate rommet for å bli enige om en habil og sakkyndig oppmann. Det stilles samme krav til oppmannen som det stilles til skjønnsmennene. Blir ikke skjønnsmennene enige om oppmann, oppnevnes denne av tingretten i den rettskrets skjønnet foretas.
Når skjønnsdokumentet er underskrevet anses skjønnet som formelt satt.
Administrator vil innen kort tid distribuere en kopi av protokollen til alle, noe som vanligvis skjer per e-post.
Straks skjønnet er formelt satt, overtar skjønnsmennene den praktiske del av arbeidet. Det starter allerede i møterommet sammen med partene, hvor fremlagte dokumenter gjennomgås. Dette kan være tegninger, beskrivelser eller bilder av det skadde objektet. Skjønnsmennene foretar som regel en detaljert utspørring av sikrede/forsikringstaker/skadelidt, for å få et så detaljert bilde/oversikt og kunnskap av det skadde objektet som mulig. Dette er spesielt viktig i de tilfeller hvor boligen er helt utbrent/nedbrent og dermed ikke kan besiktiges.
Uavhengig av skadeomfanget er det ofte slik at sikrede blir anmodet av forsikringsselskapet om å framskaffe mest mulig dokumentasjon om det skadde objekt, og legge dette frem for skjønnsmennene under møtet.
Tegninger og bilder gir et godt grunnlag for skjønnsmennene til å kunne rekonstruere boligen.
Når denne gjennomgangen i skjønnsmøtet er ferdig, drar alle på befaring og gjennomgår det skadde objektet. Skjønnsmennene bestyrer denne prosessen, og spør partene ut om forhold der det er behov for avklaringer.
Oppmålinger og registreringer av objektet uføres av skjønnsmennene i den grad det er mulig.
Befaringen avsluttes med at skjønnsmennene redegjør for den videre prosessen, angir omtrentlig tidspunkt for når skjønnet kan avhjemles (når verdsettelsen foreligger) og sendes partene, samt om skjønnsmennene eventuelt vil foreta tilleggsbefaringer.
Når skjønnet er satt og partene går hvert til sitt, starter skjønnsmennenes arbeid. Arbeidsoppgavene fordeles for innhenting av opplysninger fra myndigheter, utarbeidelse av skisser/tegninger, utregning/beregning av objektets areal og særegenhet, mv.
Skjønnsmennene jobber sammen i felleskap og ikke «mot hverandre». Skjønnsmennene skal jobbe sammen og ikke kommunisere ensidig med den parten de er oppnevnt av. Det er derfor viktig at alle opplysninger fra partene distribueres til begge skjønnsmennene samtidig. Alle parter skal bli kjent med de samme opplysningene.
Når alle fakta er innhentet starter arbeidet med å lage beskrivelser av det objektet som var skadet, samt beregning/utregning av objektets verdi rett før skaden oppsto.
I beskrivelsen av det skadde objektet, skal kun det som var forsikret være med.
Eventuelle offentligrettslige krav for at objektet skal kunne repareres eller gjenoppføres/erstattes etter bygningsloven og gjeldende byggteknisk forskrift, skal vurderes og eventuelt medtas. Slike offentligrettslige krav er i skjønnssammenheng benevnt som påbud. Merutgifter for slike påbud vil komme frem under et eget punkt i skjønnsdokumentet.
Når alle bygningsdeler er beskrevet og mengdeberegnet, kalkulerer skjønnsmennene kostnadene i fellesskap og kommer frem til endelig resultat for gjenoppføringspris og skade. I de fleste tilfellende innhenter skjønnsmennene tilbud på rivning av skadde bygning/bygningsdeler og kostnader for deponering og destruksjon av rester etter bygningsmassen.
Når alle verdier er kalkulert og bestemt, utarbeides skjønnsdokumentet/skjønnsrapporten som skal sendes partene.
Her beskrives alle viktige forutsetninger og hva som er lagt til grunn i kalkyler, priser, kvaliteter og løsninger. Eventuelle fotos, skisser/tegninger inntas også i dokumentet.
Skjønnsdokumentet inneholder ingen detaljkalkyler, men kun svar på de hovedpostene som partene ved skjønnsettingen har blitt enige om at skjønnsmennene skal fastsette.
Når skjønnsmennene er ferdig med dokumentet møtes de som regel til en avsluttende skjønnskonferanse. Her blir hele dokumentet gjennomgått og eventuelt korrigert/supplert før skjønnsmennene skriver under og sender skjønnsdokumentet/skjønnsrapporten til partene.
En av hovedhensiktene ved å avholde skjønn er at skjønnet kommer til endelige og bindende resultater for de forhold det skjønnes over. Skjønnet er bindende for begge parter.
Skjønnet er bindende under de forutsetninger som kommer frem av skjønnsdokumentet. Skulle forholdende endres eller forutsetninger fravikes, kan skjønnet åpnes slik at det blir satt tilleggsskjønn over de forhold som er endret.
Blir ikke skjønnsmennene enige skal oppmannen tilkalles. Dersom oppmannen trer i funksjon skal denne skjønne på fritt grunnlag over de spørsmål som skjønnsmennene er uenige om. Det stilles derfor store krav også til en oppmann.
Dersom skjønnsmennene er uenige i deler eller enkeltstående punkter, vil det kun bli avholdt oppmannsskjønn over de punktene skjønnsmennene er uenige om. Når oppmannen kommer med sin avgjørelse vil det være tre beløp å forholde seg til, ett fra hver av skjønnsmennene og ett fra oppmannen. Erstatningen vil alltid bli det midterste. Dette begrunnes i at erstatningen ikke kan ligge utenfor de grenser som de to skjønnsmennene har satt.
Dersom skjønnet ikke gjennomføres på en forsvarlig måte, kan det kjennes ugyldig. Dersom det skjer, må skjønnet settes på nytt med nye skjønnsmenn. Det er imidlertid meget sjelden at et skjønn kjennes ugyldig.
I utgangspunktet skal partene i et skjønn bære kostnaden til den skjønnsmann de har oppnevnt og halvparten av kostnadene til oppmann og eventuelt andre kostnader. For privatpersoner vil de fleste forsikringsselskapene ofte tilby å dekke utgifter til sikredes skjønnsmann når selskapet velger skjønn. Dette for at sikrede ikke skal pådras omkostninger ut fra selskapets valg. I næringslivsforsikringer, og der sikrede velger skjønn, er det imidlertid ikke praksis å dekke sikredes kostnader ved skjønnet.
Skjønnet er bindende for begge parter.
Beløpene som kommer frem i skjønnsberegningene i skjønnsdokumentet er bindende for begge parter. Det vil si at du og forsikringsselskapet må godta avgjørelsen selv om dere skulle være uenige.
Vil du vite mer om brannskadeskjønn og hva Taksteksperten kan hjelpe deg med? Ta kontakt!